Dette må lærest! Det er ikke bare enkel å gå fra full jobb til full lediggang. Kroppen min sender signaler om at "dette har du ikke tid til" når den befinner seg i stresslessen klokken 1000 på formiddagen. Hjernen sender ut signalet for dårlig samvittighet. I tillegg kommer meldingene burde, burde....
Alt det kjedelige som skulle gjøres bare jeg fikk tid til det, er like kjedelig nå når jeg har tid.... Det finnes noen skap her i huset hvor det er lenge siden vaskefilla var innom, men finnes det værre arbeid? Mange andre oppgaver i samme båt venter på meg.
Det er et valg å slutte i jobben sin når en har oppnådd godkjent alder. Det er godt å slippe å henge i strikken. Det er godt å slippe å levere resultater. Men det er også en sorg. Det er nesten som om jeg har mistet noen, fordi det er ikke krav til meg lenger.
Nå sier alle mine pensjonistkolleger at dette er forbigående. Snart blir jeg så opptatt at jeg ikke skjønner hvordan jeg i det hele tatt kunne gå på arbeid. Det må til en omstrukturering i mitt hode, og jeg jobber med saken.
Nå skal jeg snart ta på joggeskoa for å gå meg en tur. Det er da ikke fordi jeg har så veldig lyst, men det skal være godt for meg har jeg hørt.... Så er det noen julegaver som må få seg til/fra lapp. Kanskje blir det et par brett med småkaker også... Men så får det jammen være nok.
Og så er det sånn at blir det ikke i dag så kommer ny dag i morgen.
Det skal ryddes på loftet, men det er altfor kaldt på denne årstiden. Så nå blir det prosjekt jul i fokus. Snart skal Signe sin 30 års dag feires med pomp og prakt, og min 63 års dag med lite pomp og prakt. Og hva skal Ernst få til jul? Har kjøpt et bomkjøp allerede, men det var så dumt at det blir stua langt bort... Dyrt var det også... Han får få slips...
Nei dette har jeg ikke tid til lenger - Arbeida jæklar, i graven ska ni vila (fritt etter en svenske og fritt svensk skriftspråk)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar