fredag 30. oktober 2015

Katten vår

Me har katt. Egentlig er det Signe sin, men hu får ikkje ha dyr der hu bur. Egentlig ganske dumt det for katten kunne kanskje fjerna mange bokser med piller. Alle trenge nåke(n) å væra glad i, men har øvrigheta bestemt seg så e det lite å gjera for den lille mann eller kvinne.

Uansett så e katten vår opphav til ein masse opplevelsar på godt og vondt. Hu e ganske arrogante. Lea ikkje på håve viss det ikkje passe. Hu e kresen i matveien, så hu leve på spesial tørrfôr og nåke runde bokser med kattemat de selge på Extra. Me pleie å kjøpa det di har....

Eg e ikkje førstevalget for Trixi akkurat. Hu kan nedlata seg til å besøka mitt fang viss der ikkje e nåken andre familiemedlemmer til stede, men då må eg ha bestikkelsar. Og så syns hu det e greit å ligga på føtene mine i sengå den siste timen før eg står opp. Har ikkje Ernst sleppt na inn før han går på arbeid klore hu så lenge på dørå at eg MÅ gå ut av sengå for å sleppa dyret inn. Hu har klort av nok maling allerede. Men hu kjenne på seg viss eg e leie meg, eller når sjelå trenge gips. Då kjeme hu med kos til meg og.

Hu e steriliserte og chippa og vaksinerte og stelte på alle mulige måtar. Det kosta på tusenvis bare å fjerna tannstein.  Kvart år får hu kort frå dyrlegen om at det er tid for sjekk. Det får ikkje eg frå min lege (utenom tannlegen), men nå e eg jo i reparasjonsalderen så eg e ein ivrige legebesøkar sjøl uten innkallingskort....Gode bønder med fjoskattar får jo fnatt når di høyre sånt som spesialbehandling for kattar.. Der er det vel helst kort prosess.. Men sånt går jo ikkje med familiemedlemmer.

Håpa bare me ikkje drar inn flyktningar inn i denne katteproblematikken...

Eg har gitt meg den luxusen at nåken vaska litt rundt i stovå mi når eg e på arbeid. Rekna med at dei ikkje e fan av Trixi. Der ligger ufattelig masse pels rundt omkring - spesielt i sofaen. Og så e det den opplevelsen når me snøflak i na. Kos kan det ha seg at kattar alltid tofta rundt føtene til folk?