tirsdag 23. juli 2013

Siste kapittel ferie

Me e på heimveg. Nå er me kommen til Ålborg, som er siste stopp før ferja tar oss til Kristiansand på torsdag.

Eg, Ernst, Signe og Tom Tom har hatt ein fin ferie. Må meste skryta litt av Tom som har geleida oss på rett veg, med få unntak. Han er sannsynligvis ein dresskledde fyr med kvit skorte og gullmansjettknappar. Det e ikkje møkje humor i hans rettleiding: avkjørsel lenger framme, hold til høgre, osv.  Men eg trur det kunne vore fint å hatt han som kavaler på restaurant. Han hadde garantert valgt den rette maten og vinen... Men utover det føretrekke eg andre kvalitetar.

Han lurte oss te å kjøra ned i Osnabruck. Der hadde ikkje me lov å kjøra, siden me ikkje har rektige utslepp på avgassane. Nå klarte me å snurra oss utigjen, mellom fruktboder og blomsterkassar, og uten at politiet kom.

I Koblenz hadde han ikkje fått med seg at me vege øve fem tonn, og geleida oss in på ei bru med max treogethalvt tonn. Me kjørte ei stund i rundt før me fant rektige utgang. Men ellers så har Tom og eg hjelpt Ernst så godt me kan. Tom seie kor me ska kjøra og eg seie ÆÆÆÆ du e for nærme, rød lys og annen nødvendig informasjon.

Me har iallefall fått sykla masse på denne ferien. Det er jo sikkert bra, det betyr at eg har samme størrelsen når eg kjeme him som då eg reiste. Det til tross av større inntak av vin enn det lægeforeningen anbefala. Men nå er det jo snart stopp på den slags utskeielsar. Det er ikkje langt frå alkohol-likar til alkoholikar....

Me var og innom Trier på vår Moseltur. Der og finnes det borger og slott å besøka. Men då var eg igrunnen metta av den slags. Me har truffe masse kjekke folk. Og eg lure på om eg ser så fotlause ut som eg til tider føle meg, for eg har igrunnen fått hjelp til problemer før eg visste eg hadde di...

I Trier måtte Ernst igjen fram med verktøyskrinet. Giret i markiså trakk sitt siste sukk, eller iallefall mesten. Det var ein del tause tilskuarat når han drog fram gardintråppå, Signe lyste med to lommalykter. Eg såg på. Men jamen klarte han å brekka opp og finna ut ka så sko te. Mangla utstyr, men fekk lagt seg ei "skjeva" av et kalkulatorlokk, og vips så virka giret igjen. Men eg e redde for at me må gå til anskaffelse av nytt når me kjeme heim.

I dag ska me gå i byen. Eg e glad i kjøpemat så andre har laga. Det e meste det besta med heile ferien. Men nå gleda eg meg og til å komma heim. Ska bli løye å få treffa igjen Trixie (katten) Svigermor har trufast mata henne og gitt henne kos, men eg vett hu savna oss for det. Og så er det spennande om sauen har klyppt plenen, eller om han har gått seg fast i ein busk. Og så gleda eg meg te at Ernst ska ta fatt på sommarståvå mi igjen. Då må det ikkje væra for fint vær, for då finne han på andre ting. Eg har kjøpt nåke bling som ska pynta opp der inne. Det va det kjekka. Det som er mindre kjekt e at eg og har tannlegetime i neste veka ...


Det vil eg ikkje fortelja om.



mandag 15. juli 2013

Ferie - kapittel 2

Me e godt i gang med ferien. I Osnabruck var me to netter. Eg sykla inn te byen med godt mot. Alltid kjekt å væra klar for nye kupp av ymse slag. Ernst e ikkje lika glad i ta på ting leken, så derfor blei det ikkje nåke handling. Me koste oss med god mat og drykk, og sykla heim otte å ha settoss om. Heimturen føltes drygare enn bortturen. Det gjekk så seint med meg at Ernst måtte ned i lågaste gir for å følga meg (eg gjekk og ledde sykkelen altså) og plutselig var heila giringå te Ernst ute av laget. Men me har kjørt rundt med gamle bussar i 25 år, så gubben reise ingen plasser uten verktøy. Så litt prøving og skruing så var altpå plass i gjen.

Nest dag for me avgårde til Køln. Hadde sett ossut ein stellplass i passelig sykkelavstand frå byen. Når me kom glidande inn såg det ikkje særlig lyst ut. Men det kom masse hyggelige tyskarar og vips så hadde me den siste ledige plassen. Snakk om flax!!!!

Me var i Køln og selvfølgelig i Kølnerdomen. Det er et imponerandes byggverk. Eg tenkte litt på dei stakkarane som har bygd dette. Jamen må det ha vore dyktige fagfolk. Og så tenkte eg litt på alle pengene de har brukt på detta opp igjønå årå. I den tidå når folk mest ikkje hadde til mat. Me var inne i skattkammeret og det blenkte i edelsteinar i ringar og koppar og septer og messehagl og staup. Ja eg vett ikkje ka alt var. Men det var masse gull og glitter. Så viss den katolske kjørkjå hadde brukt nåke av dessa herlighetene til å fø opp folket så hadde det blitt masse mat av det.

Men eg blei litt fyllt av ærefrykt og. Eg kjente et behov for å bli snillare, og eg blei takknemlig for det eg har. Så den tiggaren som fekk ein tiseddel euro av meg på utsiå, han trudde mest ikkje sine egne auer.

Og den siste kvelden me var der var det ein spesiell lysfest langs Rhinen. Det var ein folkevandring ned til elvebredden, og folk hadde med seg mat og vinog øl. Og alle var glade. Langs elva tente  de små bål, og sat og venta på det som skulle skje. På elva gjekk store elvebåtar pynta med kuølrte lys og fyllt med folk. Ca kl hallelleve starta showet. Det var et filharmonorkester som spelte, og de sendte opp fyrverkeri etter musikken. Det var over alt!!!! Et mektig syn som varte tilover midnatt.

Etter Køln kom me her til Koblenz. Her er sydenvarme og vel så det. Og me har fått ein flotte plass heilt i kanten av Mosel/Rhinen. Dei to elvene møtest her. Så det er masse krusbåtar og andre og sjå på. Og så er det ei flotte borg som me har vore på'i dag. Måtte ta gondol,opp. Og eg e skeptisk te sånne innretningar. Men det gjekk godt. Me såg på ein masse der oppe. Meste så det blei i mestalaget med kultur. Må sei eg blei litt skuffa år eg såg brynjene til vikingar frå 1600 talet. Det kan ikkje ha vore større enn ein tolvåring. ... Og eg som har drøymt om å bli redda av ein flotte viking med lyst langt hår til ryggen og skinnbuksa osv. Nei, eg får halda meg te Ernst.

Me har inntatt lunsj på ein uterestaurant i byen. Det var nok av plasser å velga i. ... Og i dag måtte eg ha vatn te vinen. Eg turte ikkje anna, siden det e så varmt. Men me har hatt det kjekt i dag og. I morå fere me cvidere til Ernst. Det blir greier....

tirsdag 9. juli 2013

Ferie kappitel 1

Vel, me e i gang. I dag e det tirsdag. Me har snart brukt opp to dagar, pluss helgå. Eg har nok vore greie i det sista for Vårherre har belønna meg med et fantastisk vær. Me reiste i frå Mandal mandag nokså tidlig, etter frokost. Dei så kjenne meg vett at eg må ha goe tid. Me kan jo punktera, eller det kan bli stopp i trafikken. Masse ulykker i desse tider.... Og e det ikkje lika godt å stå på påkjøringsfil i Kr.sand så det e å ligga i graset i Mandal? vel me fekk 3 timar å venta der.....

Båtturen var fortreffelige. Me hadde kjøpt sittestolar. Av erfaring vett me at det er ein kamp om plassen på desse fergene. Men det var ikkje ein einaste turistbuss fyllt opp med Dressmannskledde 60 + eller damer med rosa briller og knekorte bukser som slite i alt i taxfree'en. Me hadde god plass. Kunne sitta å sjå på alle dei små bavianene som hylte etter meir snop!!!!! Og dei så hadde fått masse snop og prøvde å gå på  veggene. Eg kan ikkje huska det va så gale i mi tid, men me hadde jo bare fullungar.

Vel, me var jo i taxfree'en me og. Eg sko jo ha rødvin. Der var ein svenske som sko gi gode råd. Og eg spurte et inteligent spørsmål..... Sånn at han fekk sagt at han skjønte eg hadde greia på vin. Og då
blei eg så fornødde med meg sjøl - den verdensvanta- at eg spurte etter . Og plutselig stod eg der med to flasker til400 pr stk og ei te 300. Kunne jo kjøpt 3 kassar på ccitti til den prisen! men ittepå forta eg meg vekk, så han ikkje sko oppdaga kunnskapsmangelen. Eg har gode smaksløkar!!!!!! Men eg huska aldri ka eg drikke. Trur gjerne hjernecellener blitt så blanke at det ikkje er fleire krokar å henga nåke på.

Ja, ja i begynnelsen på ferien har eg god råd

Me kjørte te ein rasteplass og la oss te for nåttå.og eg har nok lært å sova nå. For i dagmorges blei eg vekte av Signe med smilestemme. Det var bare å komma seg opp. Ernst gjekk som ein tiger i bur. Han kunne jo gått ut og tellt trailerhjul eller noe såntt, men det gjekk godt. Me hR snakka fint te kvarandre heile turen, med få unntak....

Citti Park var neste stopp. Det gjelde å få nok alkohol og snop,

onsdag 3. juli 2013

Mal for feriestart

Vel, bilen e pakka - trimmde til siste krok- nå er det ikkje lenge te. Bare to dagar te på arbeid..

Og då skjer det mesten alltid det samma. Me e litt ampre før tenningå blir skrudd i. Eg har ein følelse av at eg må huska på alt, men den andre parten har vel kanskje og den følelsen. Sannheten er vel at me har kvar våre saker å ta hånd om. (trur eg har meir ...)

Og så den følelsen når  me bakka ut av gardsrommet. Då kan me krølla oss velfornødde sammen og gløtta øve hekken te naboen. Det e bare å slå i kaffikoppen.

Så starta det. Eg e ganske møkje med å kjøre, for å sei det sånn. Eg sjekka ut om det e bilar på vegen, om der e ungar som ser ut som om de vil sykla rett ut og ein masse anna

Når me svinge inn på Buevegen kan du ta deg gift på at då er der ein traktor med svære, doble hjul føre oss. Den må me  jo forbi. Eg hata desse veiene uten gule stripa!!!! det ser alltid ut som om det ikkje e plass. Eg krype i samen i påvente av bråstopp og svidde traktorhjul. Og så hyle eg!!!! Og Ernst kjefta: "ska du få meg te å kjøra av veien!!!!". .. Og Signe vil væra diplomat, så hu spøre om me ska bytta plass, sånn at eg kjeme litt vekk frå frontvinduet.

Så går det bra lenge. Heilt te eg får for meg at han kjøre litt vel ut på kanten. Eg helle foredrag om dårlig veiskulder, og om store bilar som har velta med fryktelige følger. Men ifølge Ernst kan ikkje det skje viss me bare helle oss i bevegelse. Akkurat så eg trur på det!!!



I tettbygd strøk e eg opptatt av å følga med på trafikklys og humpar i vegen. Eg ser det er ein hump og så seie eg stillt: hump, hump, hump eller så ser eg lyså: då blir det rødt lys, rødt lys, rødt lys. Maen e øve seksti, og klart at reaksjonsevner blir svekka. Han bør vera glad for å ha ei kåna så passa på. Men han e ikkje det.

Når me nærma oss målet får eg beskjed om å finna ut kor me ska kjøra. Sjå på skilt og sånnt. Men då e eg ikkje med lenger. Det e jo han så e sjåfør...  I den seinare tid har jo alle GPS. Me har minst fira. Kjekt å ha. De seie ifrå kos me ska kjøra i kryss og rundkjøringar. Trenge ikkje tenka ein tanke sjøl. Den eine vår seie og i frå om det blir kø, eller regn.han gjere alt slag. You name it. Eg har jo ikkje heilt forstått kaffor han der maen ska halla på å snakka når me reise te Mandal. Me kan jo veien der. Men han tyte på sitt. Han og ønskekonserten.