Er lykken å vinna i Lotto

Mange av oss har drømt om å vinna i Lotto. Eg har iallefall det. Eg har jo tenkt å halda det hemmelig når eg vinne.. Er det nåken som trur eg hadde klart det?

Eg skulle gitt ungane nok til ei problemfri framtid økonomisk sett, me skulle pussa opp og kjøpt nye bobil - og kanskje nye bil og. Når det gjelde drømmar så er alt mulig.

Men så trenge me slett ikkje vinna i Lotto for å væra lykkelig. Ka er lykke for folk flest? Er det å ha oppfylt Maslows behovspyramide??? Det trur eg nok stemme. Der ligge anerkjennelse og sjølvrealisering på topp. Ros og anerkjennelse gjere godt for både barn og vaksne. Det kjem etter nødvendige behov som mat og varme. Men der er mange av oss allerede. Kanskje me må tenka oss om og egentlig finna ut ka gjer oss lykkelige?

Når eg kosa meg ein fredagskveld i nyvaska stova med tende lys og fyr i ovnen, rekningane er betalte og det er lørdag og søndag som er rett rundt hjørna, ja det er jo lykke... Når eg er sammen med gode venner som lika meg som eg er, det er lykke.

Når eg var liten var det lørdagsbarnetimen rundt radioen og ein pose med barnetimegodt som var lykke. Når pappa tok oss på fanget og sang for oss, det var lykke. Eller når eg var hos besteforeldrene mine i Vikebygd og fekk rødbrus der ein spiker hadde laga hol i korken. Brus var ikkje alminnelige godsaker for 50 - 60 år siden... Og bestemor på Roa gav meg kokesjokolade. Hu budde på kår, og var verdens snillaste...

Og som ungdom var lykken å få det som kaltes beatlesbukse. Det fekk eg aldri, og 10 kroner til å gå på dans for. Det haldt til inngangsbillett og ei pølsa i brød. Lykke er komplisert når ein er ung. Då er det himmel eller helvete. Iallefall var det sånn for meg.

Så har jo eg vore med på den økonomiske utviklingen de fleste har hatt i vårt land. Me er så privilegerte, og så utakknemlige egentlig. Me er oss sjøl nok. Arnulf Øverland skreiv eingong: du skal ikke tåle så inderlig vel..

Men det er lov å væra glad i livet uten å må legga all verdens bekymringar på skuldrene. Det betyr ikkje at me er likegyldige. Og så er det lov å ikkje ta seg sjøl spesielt høytidelig. Der trur eg at eg klare meg ganske godt. Eg evne å le av meg sjøl. Selvfølgelig finnes det ein akilleshæl, men eg trenge ikke opplysa om den.

Det er mange ting som forma oss som menneske. Livet er ikkje bare lykke. Og nåke av det som ein gong i tiå var verdens undergang kan me le av i dag. Eg var lenge veldig tynn, og kvinnelige former var mangelvare. Det var fryktelig å oppleva at strømpene som låg som fyll i bh`en låg på golvet når eg var å handla eingong. Eg klarte meg, men det var då eg ønskte meg det berømte holet i golvet. I dag kan eg le av det. Men det har aldri vore enkelt for unge å føla at de ikkje når opp til idealet. Ikkje før, og ikkje nå. Ikkje alt er lykke for ungdom.

Og det er ikkje bare ungdommen som strekke seg etter uoppnåelige ideal. Det følge oss heila livet. Når me blir eldre er det fortsatt koder for ka klær og hårfasongar som er passande. Men motebladene benytta ikkje modeller på 60 og oppover..... så me må meste bare sjå oss rundt. Og det er nåke med at inni er me rundt 30 heila livet. Og eg har lest at 60 er de nye 50. Kaffor er det så utrulig viktig for oss å behalda ungdommen? Kvar livsfase har sin sjarm. Me må væra glad for at me får oppleva å bli eldre. Men eg farga jo det gråa håret fordi eg trur det holder meg litt yngre.... Men eg lika ikkje når yngre personar trur me er uten evne til å tenka, eller til å følga med i verden fordi me er blitt grå i håret. Der blir me nemlig bare bedre etter kvart som årå går. Iallefall blir me litt meir romslige, etter å ha levd ei stund. Når eg var ung var det kvitt eller svart. Grånyansane innimellom såg eg ikkje....

Når me er blitt ganske vaksne oppleve nåken av oss å bli besteforeldre. Det er iallefall lykke. Det slår ut all verdens lottogevinstar. Ein klem frå barnebarn er verdifull.

Livet har mange nyanser. Av og til virka det nesten umulig å finna ei lysning. Eg er mange ganger blitt imponert over motet til alvorlig sjuke. Kor henta dei styrken frå. Eller dei som miste et barn? Sånne sorger virka uovervinnelige. Likevel klare dei å klamra seg til lykkelige minner, og til håp for framtiå.

Me bør tenka over ka er lykke? Og svaret blir oftest at lykke er gratis, og er ikkje avhengig av Lotto. Viss me kan ta vare på dei små øyeblikk med lykke trur eg livet blir litt meir smilande. Så klare me då å rekka ut ei hånd til den som sliter med å oppdaga lykken i livet sitt? Det er ei utfordring for mange av oss.

Så får me jobba med det som betyr nåke. Gi verden fleire muligheter. Me har alle forskjellige preferanser. Heldigvis, at me ikkje er ein eins masse. Men la oss finna det som gir glede og tilfredshet. La oss akseptera at det finnes dagar som er tunge. Gi oss styrke til å kravla opp når me når botnen. La oss hjelpa venner som slit, la oss finna gleden. La oss ikkje ha det så travelt. La dette være meir enn ønske ...